En Abstrich samler materiale fra en kroppsoverflate, oftest halsen eller nesen, med en prøvepinne. Om prøven kan brukes avgjøres nesten helt av hvordan den tas og hvor raskt den når laboratoriet.
En vattpinneprøve ser ut som den enkleste prøven som finnes, og nettopp derfor går det galt. Tre detaljer i håndteringen avgjør om materialet som samles inn kan brukes i det hele tatt, og alle tre hører til Präanalytik fremfor selve analysen:
Grensene for hva et apotek kan gjøre med en vattpinneprøve, er verdt å si rett ut:
Prøvepinnen må også identifiseres og sendes videre som enhver annen prøve. Røret merkes der prøven tas, i stedet for senere i skranken. Deretter håndteres det etter den samme Probenlogistik som gjelder for et blodprøverør, med samme overlevering, samme temperaturkrav og samme registrering av hvem som pakket det og når. En prøvepinne som ankommer uten leselig etikett, regnes ikke som en prøve i det hele tatt, og laboratoriet har rett til å avvise den.
Én vane forhindrer mesteparten av svinnet, nemlig å lese laboratoriets oppgitte transportvindu før timen tilbys i stedet for etter at prøven er tatt. Dagens siste henting er den faktiske stengetiden for tjenesten, for en prøve som ikke rekker budet betyr en ny time og en samtale om refusjon i stedet for et forsinket svar.
Denne ordlisteoppføringen er generell informasjon om tysk apoteklovgivning og praksis. Det er ikke juridisk rådgivning. For bindende veiledning for ditt eget apotek, kontakt ditt Landesapothekerkammer.