Diagnostikk på apoteket

Probenkennzeichnung

Med én setning

Probenkennzeichnung er merkingen av prøverøret slik at prøven kan kobles til riktig person og riktig rekvisisjon. Den skjer hos personen rett etter prøvetaking, og et umerket prøverør kastes i stedet for at man gjetter.

Probenkennzeichnung er steget som kobler et blodprøverør til et navn. Det er den minst interessante delen av timen og den med verst feilutfall, fordi en feilmerket prøve ikke gir noen feilmelding. Den gir et troverdig resultat lagret på feil person, og ingenting videre i prosessen kan oppdage det. Alle andre deler av Präanalytik kan gjentas når noe går galt, mens denne bare kan gjentas hvis noen oppdager det.

Regelen som står for nesten hele sikkerheten, handler om sted og tid snarere enn innhold. Røret merkes hos personen, rett etter at det er fylt, før neste rør berøres og før noe forlater rommet. Å merke senere ved benken, når kunden har gått, eller etter hukommelsen mens man rydder opp, er alt den samme feilen. Forhåndsmerking før blodprøvetakingen er speilbildet av den feilen, fordi et merket tomt rør kan bli fylt med feil blod.

Identiteten bekreftes ved å be personen oppgi eget navn og fødselsdato i stedet for å lese opp et navn for bekreftelse, siden en nervøs person vil si ja til nesten hva som helst.

Hva som står på etiketten, bestemmes av laboratoriet og ikke av apoteket, og i praksis er det dette:

  • Personens identitetsopplysninger er trykt på etiketten.
  • Prøvetakingsdato og prøvetakingstidspunkt registreres på den.
  • En referanse knytter prøverøret til den medfølgende rekvisisjonen, vanligvis som en strekkode utstedt sammen med rekvisisjonsskjemaet.

Etiketten må sitte der analyseinstrumentet og laboratoriepersonalet forventer den, noe som betyr at den ikke må dekke fyllmerket eller vikles så langt rundt at strekkoden ikke kan leses. Det akkrediterte laboratoriet publiserer sine egne krav, og det er den versjonen som gjelder.

Et prøverør som kommer umerket, uleselig merket eller med opplysninger som ikke stemmer med rekvisisjonen, blir ikke analysert. Det blir avvist, og med rette, fordi alternativet er at et laboratorium gjetter hvem prøven tilhører. For apoteket betyr det en ny time, en ny blodprøvetaking og en ubehagelig samtale. Det er den billigste feilen å forebygge i hele arbeidsflyten, og derfor står merkingen som et eget punkt i standardprosedyren og kontrolleres på nytt ved overlevering til prøvelogistikken.

Denne ordlisteoppføringen er generell informasjon om tysk apoteklovgivning og praksis. Det er ikke juridisk rådgivning. For bindende veiledning for ditt eget apotek, kontakt ditt Landesapothekerkammer.

Gå i dybden

Se hvordan diagnostikk ville sett ut i apoteket ditt