Postexpositionsprophylaxe er den medisinske oppfølgingen etter mulig kontakt med fremmed blod eller smittefarlig materiale. Det vurderes før noen smitte er kjent, og derfor er det tidskritisk og noe en lege, ikke apoteket, avgjør.
Postexpositionsprophylaxe, vanligvis forkortet til PEP, er det medisinske tiltaket etter mulig kontakt med fremmed blod eller annet potensielt smittefarlig materiale. Det er profylakse snarere enn behandling, fordi det vurderes før noen vet om smitte har skjedd. På et apotek som tar blodprøver, er utløseren nesten alltid en Nadelstichverletzung, et kutt fra et knust prøverør, eller blod som kommer i øyet, munnen eller på hud som ikke er intakt.
Det avgjørende ved PEP er tiden man har til rådighet. Tidsvinduet der profylakse fortsatt kan påvirke utfallet, regnes i timer heller enn dager, og ved enkelte eksponeringer betyr de første timene mest. Å vente til neste morgen, til butikken stenger eller til den skadde er ferdig med vakten, kan fjerne muligheten helt. Derfor er rekkefølgen avklart på forhånd, i stedet for å diskuteres mens noen står ved vasken med en blødende finger.
Selve avgjørelsen ligger ikke hos apoteket. Å vurdere eksponeringen, bedømme kilden og avgjøre om profylakse er indisert, er en legeoppgave, vanligvis for den Durchgangsarzt som er oppnevnt for apoteket eller, utenom åpningstid, sykehuset som dekker distriktet. Det gjelder selv om teamet har farmasøytisk utdanning, og selv om de aktuelle produktene kan stå noen få meter unna i en hylle. Å resonnere seg frem til en anbefaling, eller nevne et preparat for en kollega i det øyeblikket, ligger utenfor apotekets rolle og tilfører ikke noe legen trenger.
Det apoteket bidrar med, er hurtighet, informasjon og dokumentasjon:
Faktaene legen trenger om eksponeringen, er disse:
Å kjenne veien på forhånd er den delen apoteket har full kontroll over. Navn, adresse og kontaktinformasjon utenom åpningstid til Durchgangsarzt hører hjemme på veggen ved stasjonen fremfor i en perm, og ruten gjennomgås en rolig morgen fremfor i en nødsituasjon.
Plikten til å organisere dette ligger hos arbeidsgiveren etter Biostoffverordnung, og TRBA 250 beskriver den ved siden av kravene til utstyr og opplæring. Den daglige rutinen som er beskrevet under Hygiene bei der Blutentnahme, er det som holder spørsmålet hypotetisk, noe som med god margin fortsatt er det billigste utfallet.
Denne ordlisteoppføringen er generell informasjon om tysk apoteklovgivning og praksis. Det er ikke juridisk rådgivning. For bindende veiledning for ditt eget apotek, kontakt ditt Landesapothekerkammer.