
Et sted mellom testsettet og resultatet kunden leser, kjører et Diagnostics as a Service-produkt programvare som gjør en vurdering. Der programvaren oppfyller forordningens egen definisjon av et AI-system, gjelder EUs AI-forordning for den. Når den gjelder er det vanskeligere spørsmålet, fordi Europaparlamentet og Rådet i juli 2026 endret de to fristene som avgjør dette for de fleste systemer.
Denne artikkelen viser datoene slik de står nå. Deretter går den gjennom hvilken av de to veiene inn i høyrisikoklassen et diagnostisk produkt er på, og avslutter med det ene spørsmålet som fortsatt er åpent. Hver dato nedenfor kommer fra forordningstekstene på EUR-Lex i stedet for fra et sammendrag av dem.
De to fristene for KI-systemer med høy risiko. Begge ble flyttet av forordning (EU) 2026/1744, kalt Digital Omnibus on AI. Forordningen ble vedtatt 8. juli 2026, publisert 24. juli 2026 og trådte i kraft 27. juli 2026.1
Hvilken av de to fristene som gjelder, avhenger av hvorfor et system har høy risiko. Et system som har høy risiko på grunn av hva det brukes til, har nå frist til 2. desember 2027. Et system som har høy risiko fordi det er en del av et produkt EU allerede regulerer, har frist til 2. august 2028.2
To andre datoer endret seg ikke i det hele tatt, fordi de gjelder KI-modeller til allmenn bruk og ikke høyrisikosystemer. Disse modellene har vært omfattet siden 2. august 2025. En modell som allerede var på markedet da, har til 2. august 2027 på å oppfylle kravene.3
Mer av loven enn de to fristene for høy risiko antyder, med forbudene først. Forbudene i artikkel 5 har gjeldt siden 2. februar 2025, og to ytterligere forbud, mot intime bilder laget uten samtykke og mot overgrepsmateriale mot barn, gjelder fra 2. desember 2026.4
Åpenhetsplikten i artikkel 50 har gjeldt siden 2. august 2026. Et system som genererer syntetisk lyd, bilde, video eller tekst og allerede var på markedet før den datoen, har til 2. desember 2026 på å oppfylle kravet om maskinlesbar merking i artikkel 50(2).5
Plikten til KI-kompetanse i artikkel 4 har gjeldt siden 2. februar 2025, men ordlyden ble endret i juli 2026. Den ber nå tilbydere og brukere om å sette i verk tiltak for å støtte KI-kompetansen blant de ansatte. Den sier også tydelig at de ikke må garantere et bestemt nivå hos hver enkelt.6
Forbudene og plikten til KI-kompetanse har gjeldt siden 2. februar 2025, KI-modeller for allmenne formål siden 2. august 2025 og åpenhetsplikten siden 2. august 2026. Ytterligere to forbud og merkingsfristen for eksisterende systemer inntrer 2. desember 2026. De to datoene som ble endret i juli 2026, er 2. desember 2027 for høy risiko etter bruksområde og 2. august 2028 for høy risiko i et regulert produkt. Kilder: Forordning (EU) 2024/1689, artikkel 111 og 113, konsolidert 27. juli 2026, og forordning (EU) 2026/1744, EU-tidende 24. juli 2026.
Veien gjennom produktlovgivningen heller enn veien gjennom listen over bruksområder. Et KI-system har høy risiko etter artikkel 6(1) når det er en sikkerhetskomponent i et produkt, eller selv er et produkt, som omfattes av en av EUs produktlover i vedlegg I. Et annet vilkår gjelder også. Produktet må være et som krever samsvarsvurdering av en tredjepart.7
Det første vilkåret er oppfylt, fordi lovene i vedlegg I omfatter forordningen om in vitro-diagnostikk.7 Om et bestemt blodprøveprodukt følger denne ruten, avhenger derfor av det andre vilkåret, altså tredjepartsvurderingen.
Det vilkåret er lett å forveksle med en grense for høyrisikoklassen. For in vitro-diagnostikk er det ikke det. Utstyr i klasse B, C eller D krever et teknisk kontrollorgan. Bare utstyr i klasse A som ikke er sterilt kan erklæres i samsvar av produsenten alene.8
Med den ordlyden følger et blodprøveprodukt der AI påvirker sikkerheten vedlegg I-sporet, med datoen 2. august 2028 fremfor 2. desember 2027. Det er vår tolkning av de to tekstene samlet. Et teknisk kontrollorgan avgjør dette for et bestemt utstyr.
Et system har høy risiko ut fra bruksområde hvis det står i vedlegg III, som trer i kraft 2. desember 2027 og holder unntaket i artikkel 6 nr. 3 åpent. Et system har høy risiko som del av et regulert produkt hvis produktlovgivningen står i vedlegg I og produktet krever en tredjepart, noe som trer i kraft 2. august 2028 og ikke gir et slikt unntak. Etter forordningen om in vitro-diagnostikk er det bare utstyr i klasse A som ikke er sterilt, som produsenten alene kan samsvarserklære. Kilder: forordning (EU) 2024/1689, artikkel 6 og 113 samt vedlegg I og III, konsolidert 27. juli 2026; forordning (EU) 2017/746, artikkel 48, konsolidert 10. januar 2025.
Forordningen fra juli 2026 snevret inn tredjepartsvilkåret, så det er verdt å sjekke om innsnevringen hjelper et blodprøveprodukt. Det gjør den ikke, av følgende grunn. Etter endringen oppfyller et produkt som bare trenger tredjepartsvurdering på grunn av andre risikoer enn helse og sikkerhet, som radioforstyrrelser, ikke lenger vilkåret. En vurdering av in vitro-diagnostikk handler om helse og sikkerhet, så slik vi leser artikkel 6(1c), endrer innsnevringen ingenting for et blodprøveprodukt.9
Ikke via sporet i produktlovgivningen, slik vi leser ordlyden. Artikkel 6 nr. 3 lar en leverandør behandle et system som ikke-høyrisiko dersom det ikke utgjør en vesentlig risiko. Det unntaket er imidlertid formulert som et unntak fra artikkel 6 nr. 2, som gjelder listen over bruksområder og ikke produktsporet.10
Ingen tilsynsmyndighet har publisert en uttalelse som bekrefter den tolkningen.
For systemene som kan bruke unntaket, gjorde forordningen fra juli 2026 én ting enklere. Den fjernet to av punktene en leverandør må sende inn ved registrering av et system som leverandøren har erklært at ikke har høy risiko. Leverandøren må fortsatt dokumentere vurderingen bak erklæringen før systemet settes på markedet.10
Ja, via bruksområdet heller enn produktet. Vedlegg III punkt 5(c) omfatter KI som brukes til risikovurdering og prissetting for personer innen livs- og helseforsikring.11
Fordi det er bruksområdesporet, er datoen 2. desember 2027, og unntaket i artikkel 6 nr. 3 er tilgjengelig. Der testresultater leveres inn i et forsikringsselskaps prismodell, ligger forpliktelsen under det punktet hos forsikringsselskapet som driver modellen, ikke hos leverandøren av resultatene. Det er vår tolkning av punktet. Det et forsikringsselskap deretter spør leverandøren sin om, er dataene bak resultatene.
Én ting, og den blir kanskje aldri avklart, fordi den avhenger av en rettsakt Kommisjonen ennå ikke har vedtatt. Forordningen fra juli 2026 la til artikkel 2(13), som lar Kommisjonen begrense hvor langt artikkel 9 til 15 og 17 til 25 gjelder for et produktsporsystem, der produktregelverket allerede gir et likt eller høyere beskyttelsesnivå.12
Disse artiklene er viktige for et diagnostisk produkt fordi de dekker risikostyring, datastyring og den tekniske dokumentasjonen. De dekker også loggføringen du har, den menneskelige kontrollen du bygger inn og kvalitetssystemet bak. Mye av dette finnes allerede under forordningen om in vitro-diagnostikk, og derfor er det verdt å begrense overlappet.
Om det blir begrenset, avhenger av Kommisjonen. Den har frist til 2. august 2027 med å vedta de delegerte rettsaktene som vil fastsette grensen, og den må utstede retningslinjer innen 1. august 2027.12
Planlegg som om Kommisjonen ikke publiserer noe, for det finnes ingen grense i dag, og det kan hende ingen noen gang blir gitt. Med mindre og inntil disse delegerte rettsaktene publiseres, gjelder alle pliktene fra 2. august 2028.12
Artikkel 2 nr. 13 lar Kommisjonen begrense i hvilken grad artikkel 9 til 15 og 17 til 25 gjelder der produktlovgivningen allerede gir et tilsvarende eller høyere beskyttelsesnivå. Retningslinjene skal være klare innen 1. august 2027 og de delegerte rettsaktene innen 2. august 2027, og reglene for dette sporet begynner å gjelde 2. august 2028. Frem til Kommisjonen publiserer disse, gjelder pliktene fullt ut. Kilde: Forordning (EU) 2024/1689, artikkel 2 nr. 13 og 96 nr. 1 bokstav g, som lagt til eller endret ved forordning (EU) 2026/1744, konsolidert 27. juli 2026. Ingen av disse rettsaktene var publisert da denne artikkelen ble skrevet.
Det finnes tre nivåer, med tak for hvor store bøter mindre selskaper kan få. En forbudt praksis gir opptil 35 millioner euro eller 7 prosent av global årsomsetning, avhengig av hva som er høyest. De fleste andre brudd gir opptil 15 millioner euro eller 3 prosent.13
Det tredje nivået er 7,5 millioner euro eller 1 prosent. Det gjelder for å gi uriktig eller villedende informasjon til et teknisk kontrollorgan eller en myndighet.13
Takene er delen forordningen fra juli 2026 endret. Den la til et tak på bøter for små mid-cap-selskaper, tilsvarende det små selskaper allerede hadde.13
Datoene og veiene over blir til fire spørsmål til en leverandør. Lytt etter om hvert svar kommer fra selve loven eller fra et sammendrag av den.
Bare det siste har ikke noe svar i noen publisert tekst. Det du lytter etter der, er om leverandøren sier det.
De delegerte rettsaktene som skal fastsette overlappingen, er ikke publisert. Inntil de er det, kan ingen leverandørs klassifisering etter artikkel 2(13) kalles avklart.
Det som kan sies, er hvordan tjenesten er satt sammen. Én leverandør dekker bestilling, prøvesett, prøvetaking, det akkrediterte laboratoriearbeidet og resultatgrensesnittet på én kontrakt. Prøvetakingen skjer gjennom Anivas eget nettverk i stedet for hos en underleverandør. Kunden ser partnerens navn i stedet for vårt.
Bestill en demo hvis du vil gå gjennom hvordan veiene og datoene ovenfor gjelder for et blodprøveprodukt.
Denne artikkelen oppsummerer den publiserte teksten i EUs KI-forordning slik den lød 21. september 2026. Den er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning, og klassifiseringen av et bestemt produkt er et spørsmål for din egen rådgiver.

Aniva tar seg av laboratoriet, logistikken og rapporten. Du beholder pasientrelasjonen og din egen merkevare.
Tjue minutter, så vet du om det passer ditt oppsett.