
Selv om skepsis til kreftforebygging er berettiget, ga en banebrytende studie publisert i Nature Medicine nylig (februar 2026) en oppsiktsvekkende overskrift som er verdt å se nærmere på: Nesten 40 % av verdens 18,7 millioner årlige krefttilfeller, omtrent 7,1 millioner diagnoser, er knyttet til påvirkbare risikofaktorer.
Tobakksrøyking toppet listen, fulgt av infeksjoner og alkoholforbruk.
Forskningen, ledet av Hanna Fink ved WHOs internasjonale byrå for kreftforskning, undersøkte 36 krefttyper i 185 land, noe som gjør den til en av de mest omfattende analysene av forebyggbar kreft som noen gang er gjort.
Tallet bør uroe oss, og alle data om et så omdiskutert tema som kreft bør behandles med varsomhet. Men her er en annen måte å tenke på det: det er trolig et for lavt anslag. Her er begrunnelsen min for hvorfor jeg tror det, i det minste som et tankeeksperiment.
Studien vurderte 30 veletablerte risikofaktorer. Et metodisk solid valg som også avslører den sentrale begrensningen. For å bli inkludert trengte en risikofaktor robust dokumentasjon på årsakssammenheng samlet over flere tiår.
Det er en høy terskel, og den utelukker systematisk flere typer eksponering der forskningen har modnet raskt de siste to til tre årene, men ennå ikke har nådd etablert konsensus.
Når du undersøker hva som ble utelatt, begynner den reelle andelen krefttilfeller som kan forebygges å se betydelig større ut enn 38 %.
Her er fire områder innen nyere forskning som selv mange ledende onkologer og epidemiologer ennå ikke fullt ut har tatt inn i tankegangen sin. Samlet sett tyder det på at den reelle andelen som kan forebygges, kan være nærmere halvparten av alle tilfeller, eller mer.
Ultraprosessert mat utgjør nå rundt 60 % av kaloriinntaket i USA og over halvparten i store deler av Europa. Dokumentasjonen som knytter den til kreft, har vokst med bemerkelsesverdig konsistens.
En IARC-studie fra 2025 med 266 666 menn og kvinner i syv europeiske land fant at høyere inntak av ultraprosessert mat var forbundet med økt risiko for kreft og kardiometabolsk multimorbiditet. Ikke bare én sykdom, men klynger av dem. En metaanalyse som slo sammen flere kohortstudier, fant statistisk signifikante sammenhenger mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og tarm-, bryst- og bukspyttkjertelkreft, med hasardratioer på opptil 1,30 for tarmkreft og 1,49 for bukspyttkjertelkreft når man sammenlignet gruppene med høyest og lavest inntak.
Kanskje mest slående er en studie fra Mass General Brigham i november 2025, publisert i JAMA Oncology, som fulgte nesten 30 000 kvinner og fant at de som spiste mest ultraprosessert mat, hadde 45 % høyere risiko for å utvikle konvensjonelle adenomer, forstadiepolyppene som oftest knyttes til tidlig debuterende tarmkreft, sammenlignet med dem som spiste minst. Dose-respons-forholdet var i hovedsak lineært: mer ultraprosessert mat, flere forstadier.
Dette er viktig fordi tidlig debuterende tykk- og endetarmskreft har økt kraftig i høyinntektsland av årsaker som har forundret forskere. Koblingen til ultraprosessert mat er nå en av de sterkeste kandidatene, og den virker gjennom mekanismer – kronisk betennelse, forstyrrelser i tarmmikrobiomet og hormonforstyrrelser fra tilsetningsstoffer – som de 30 risikofaktorene i Fink-studien ikke fanger opp direkte.
Kosthold ble delvis fanget opp gjennom faktorer som lavt inntak av frukt og grønnsaker, men den spesifikke industrielle bearbeidingen av mat: emulgatorene, den modifiserte stivelsen, de kunstige søtningsstoffene, utgjør en egen risikokategori som kommer i tillegg.
PFOA, et av de mest studerte per- og polyfluoralkylstoffene, ble oppgradert av IARC fra mulig kreftfremkallende til dokumentert kreftfremkallende for mennesker i 2023. PFOS ble klassifisert som mulig kreftfremkallende. Disse kjemikaliene er påvist i blodet til så godt som alle voksne amerikanere.
En studie fra januar 2025 ved USCs Keck School of Medicine, den første i sitt slag, sammenlignet PFAS-forurensning i drikkevann med data om kreftforekomst på tvers av amerikanske fylker fra 2016 til 2021. Funnene var tankevekkende. Fylker med PFAS-nivåer over EPAs retningslinjer viste en økning i kreftforekomst fra 2 % til 33 %, avhengig av kjemikaliet og krefttypen, inkludert kreft i fordøyelsessystemet, det endokrine systemet, luftveiene og munnhulen. Forskerne anslo at PFAS-forurensning i drikkevann alene bidrar til omtrent 6 864 krefttilfeller per år i USA.
Forskere ved NCI har funnet at personer med de høyeste blodkonsentrasjonene av PFOA hadde mer enn dobbelt så høy sannsynlighet for å utvikle nyrekreft sammenlignet med dem med de laveste nivåene. Forhøyede PFOS-nivåer har blitt koblet til risiko for testikkelkreft blant personell i det amerikanske luftforsvaret som ble eksponert gjennom forurenset vann på militærbaser.
Disse kjemikaliene var ikke blant de 30 risikofaktorene i Fink-studien. Likevel er PFAS funnet i rundt 45 % av drikkevannsforsyningene i USA, de hoper seg opp over år i menneskelig vev, og de kreftfremkallende mekanismene deres – immundemping, hormonforstyrrelser, kronisk betennelse og forstyrrelse av DNA-reparasjon – er nå godt dokumentert. Den globale eksponeringen er i praksis universell, noe som betyr at selv en beskjeden risikoøkning per person gir en enorm kreftbyrde på befolkningsnivå som tallet på 38 % ikke fanger opp.
Vi er den første generasjonen som har mikroplast i blodet, lungene, morkaken og tykktarmen. Plastproduksjonen har skutt i været siden midten av 1900-tallet, og de ørsmå partiklene som oppstår ved nedbrytning, finnes nå i så godt som alle økosystemer og organismer som er testet.
En kasuskontrollstudie fra 2025 publisert i Journal of Hazardous Materials ga noe av den første direkte epidemiologiske dokumentasjonen: blant 258 pasienter med tykk- og endetarmskreft og 493 kontrollpersoner i Kina var konsentrasjonen av mikroplast i avføringen betydelig høyere i krefttilfellene. Personer i den høyeste eksponeringskvartilen hadde en justert oddsratio på 11,3 for tykk- og endetarmskreft sammenlignet med den laveste kvartilen, en ekstraordinært sterk sammenheng for en miljøeksponering.
En samlet metaanalyse av 43 studier med over én million pasienter, publisert i International Journal of Surgery i 2025, fant at eksponering for mikroplastforurensning var en risikofaktor for samlet kreftforekomst, der ftalater og bisfenol A, kjemikalier som lekker fra plast, viste de mest gjennomgående sammenhengene.
Bildet av mekanismene blir raskt tydeligere. Forskere ved MD Anderson Cancer Center undersøker hvordan mikroplast utløser kronisk betennelse, oksidativt stress og hormonforstyrrelser i vev. En systematisk oversiktsartikkel fra 2024 fant at mikroplast har en mistenkt rolle i å øke risikoen for tykktarms- og lungekreft. Nanoplast av polystyren har vist seg å utløse kreftassosierte endringer i friske lungeceller, inkludert DNA-skade og aktivering av cellulære overlevelsesmekanismer.
Som noen forskere har påpekt, var personer under 50 år den eneste demografiske gruppen som opplevde økende kreftforekomst mellom 1995 og 2021. Eksplosjonen av plast i miljøet i nettopp denne perioden er vanskelig å avfeie som en tilfeldighet. Likevel dukker ikke mikroplast opp noe sted på risikofaktorlisten i Fink-studien – forståelig nok, med tanke på hvor fersk den epidemiologiske forskningen er, men betydningsfullt, gitt hvor utbredt eksponeringen har blitt.
IARC har klassifisert nattskiftarbeid som "sannsynligvis kreftfremkallende for mennesker" (gruppe 2A) siden 2019, basert på dokumentasjon som knytter det til bryst-, prostata- og tarmkreft. De biologiske mekanismene er godt kartlagt: lys i løpet av den biologiske natten demper melatonin, forstyrrer reguleringen av klokkegener, svekker DNA-reparasjon, hemmer aktiviteten til naturlige dreperceller og forstyrrer døgnrytmegener som er involvert i kreftrelaterte signalveier.
En systematisk oversikt fra 2025 som gjennomgikk over 500 studier, fant sterk dokumentasjon som knytter forstyrrelser i døgnrytmen til brystkreft, prostatakreft samt tykk- og endetarmskreft, og gryende dokumentasjon for melanom og blærekreft. U.S. National Toxicology Program har konkludert med «høy sikkerhet» at vedvarende nattskiftarbeid som fører til forstyrrelser i døgnrytmen, kan forårsake brystkreft.
Mellom 15 % og 25 % av alle arbeidstakere i Europa og USA utfører natt- eller skiftarbeid. En oversiktsartikkel fra desember 2025 i npj Breast Cancer beskrev minst ti ulike biologiske mekanismer som kobler nattskiftarbeid til utvikling av brystkreft, fra hemming av melatonin og oksidativt stress til epigenetiske endringer og forkortelse av telomerer.
Men dette er hva forskere på feltet i økende grad understreker: Problemet strekker seg langt utover formelt nattskiftarbeid. Det moderne samfunnet er fullt av faktorer som forstyrrer døgnrytmen: skjermbruk om natten, uregelmessige søvnrutiner, jetlag og spising sent på kvelden. Dette rammer langt flere mennesker enn formelle skiftarbeidere, men epidemiologiske verktøy har først nå begynt å fange opp døgnrytmeforstyrrelser utenfor arbeidslivet. Fink-studien inkluderer ikke døgnrytmeforstyrrelser blant sine 30 risikofaktorer. Selv om IARCs egen klassifisering er sterk, fokuserer den snevert på arbeidsrelatert nattskiftarbeid, en brøkdel av de samlede døgnrytmeforstyrrelsene i befolkningen.
Ingenting av dette er kritikk av Fink-studien. Den gjorde akkurat det grundig epidemiologi skal gjøre: kvantifisere risiko fra faktorer med dokumentert årsakssammenheng. Forskerne brukte eksponeringsdata fra 2012, anvendte dem på tilfeller fra 2022 og laget det mest omfattende globale estimatet hittil.
Men veletablert er en etterslepende indikator. Det tar tiår før en risikofaktor beveger seg fra en mulig sammenheng til konsensusklassifisering. For tobakk tok det omtrent 30 år fra de første epidemiologiske bevisene til omfattende politiske tiltak. Hvert av de fire områdene over ligger et sted langs denne utviklingen, noen lenger framme enn andre, og hvert av dem innebærer eksponeringer som er globale, ufrivillige og økende.
Hvis ultraprosessert mat bidrar selv i beskjeden grad til tarm-, bryst- og bukspyttkjertelkreft; hvis PFAS gir tusenvis av tilfeller av nyre-, testikkel- og skjoldbruskkjertelkreft årlig; hvis mikroplast driver den mystiske økningen i kreft i ung alder; og hvis forstyrrelser i døgnrytmen rammer langt flere enn skiftarbeidere, så er den reelle andelen av global kreft som kan forebygges ikke 38 %. Den er betydelig høyere.
Dette betyr ikke at 38 % er feil. Det er mer sannsynlig at 38 % er bunnivået.
Og avstanden mellom det gulvet og taket måles i millioner av liv som dagens rammeverk for forebygging ennå ikke er laget for å redde. Spørsmålet for politikere, klinikere og allmennheten er om vi skal vente i to tiår til på sikkerhet, eller begynne å handle ut fra tyngden av dokumentasjonen vi allerede har.
Medisinsk ansvarsfraskrivelse: Dette innholdet er kun ment som informasjon og er ikke medisinsk rådgivning. Diskuter alltid resultater med kvalifisert helsepersonell.

De fleste vurderer helsen sin ut fra hvordan de føler seg, og en følelse er et uklart bilde som er lett å tolke feil.
Årsmedlemskap fra 199 € i året eller 0,55 € per dag.

Aniva tar seg av laboratoriet, logistikken og rapporten. Du beholder pasientrelasjonen og din egen merkevare.
Tjue minutter, så vet du om det passer ditt oppsett.